Det blir stadig rettet mer oppmerksomhet rundt unges mentale helse. Det har vært en økning på ca. 10% i bruk av antidepressiva blant 15-19 åringer de siste to årene (dagensmedisin.no, 2022). Det har også vært en stadig økning av depresjon og angst blant unge de siste tiårene (ungdata.no, 2022).
De ulike årsakene til denne trenden er kompleks og nyansert. Andreas Wahl i Folkeopplysningen prøvde å finne svar på dette i sin episode «Psyk» (utgitt september 2022), uten at han heller fant klare svar på dette. Det vanligste svaret er at unge i dag opplever det som et økt press og stress på å skulle prestere på alle arenaer. Man skal prestere på skole, jobb, blant venner, med familie og på trening. Det virker som om ingenting er «godt nok» lenger, alt skal være perfekt. Hvor kommer dette presset fra, og kan det være flere grunner til at unge opplever dette presset mer nå enn tidligere?
I denne artikkelen ønsker jeg ikke å komme med svarene, men heller skape refleksjon rundt temaet. Jeg tror vi ofte glemmer å tenke helhetlig på denne problemstillingen.
Over tre artikler ønsker jeg å skape refleksjon rundt sosiale medier, søvn, og fysisk aktivitet.
I dagens artikkel ønsker jeg som mange andre å se til sosiale medier for dette presset, uten at dette er alenebærer for denne utviklingen. Dagens unge er den første generasjonen som har vokst opp med smarttelefoner og sosiale medier. Med bla. Facebook sitt inntog i 2004, Instagram i 2010, og Tiktok i 2016. I dag har man tilgang til tusenvis av inntrykk fra sosiale medier, reklame, aviser og annonser rett i hånda, døgnet rundt. En blir stadig bombardert med påminnelser om at man ikke ser bra nok ut, at man kan tjene mer penger, være lykkeligere, eller bli et vellykket overmenneske bare man gjør de «rette» tingene. Selv aviser som skal formidle nyheter har daglig artikler om hvordan gå ned i vekt, få six-pack, bli lykkeligere osv. Vi blir også blir servert et falskt inntrykk av at «alle andre» er så mye bedre hele tiden, gjør at man kan gå i fella og tro at det bare er en selv som ikke evner å prestere på topp som «alle» andre gjør.
Utfordringen er at vi mister av syne at det kun er en håndfull mennesker vi blir servert på skjermene, godt hjulpet av avanserte algoritmer som ønsker å skape klikk. Uten at jeg har klare tall på dette, er det nok rimelig å si at det vi får se er den 1% av mennesker som skiller seg ut, og vi glemmer at 99% av de aller fleste mennesker er helt gjennomsnittlige, derav overskriften «average is the new looser». Det er ikke nok å være gjennomsnittlig lenger, alle skal være den topp 1% av de overpresterende «vellykkete» menneskene. Det vi overser er at bak disse sminkede sannhetene finner vi ekte mennesker med ekte problemer. Sorg, glede, opp og nedturer, kjærlighetssorg, usikkerhet og alt annet vi andre også sliter med, men dette blir jo som regel ikke delt.
Problemet oppstår når vi bruker disse såkalte «vellykkete» menneskene som vår målestokk og sammenligner oss med dem. Dette er en urealistisk målestokk og du er dømt til å føle deg mislykket. Det aller beste er å prøve å unngå å sammenligne seg med andre mennesker, men som de sosiale vesenene vi er skjer dette ofte automatisk (vi har sammenlignet oss med andre i tusener av år, bare ikke mot flere tusen mennesker fra hele verden). Prøv heller å sammenligne deg med en bedre målestokk. En venn, naboen, søsteren eller broren din for eksempel, en ekte person med et normalt liv, en mer korrekt målestokk. Selv en person som tjener 100 millioner i året vil ikke føle seg rik om hen sammenligner seg med en som tjener 100 milliarder. Norges mest spilte artist vil ikke føle seg like vellykket om hen sammenligner seg med verdens mest spilte artist. Det handler om riktig målestokk.
Jeg har et inntrykk av at veldig mange glemmer å reflektere rundt dette, og bruke et større perspektiv når man sitter der med skjermen i hånden. Vanskeligere blir det kanskje når man bruker skjerm over 4 timer om dagen (forskning.no), altså rundt 25% av din våkne tid, som kan gjøre det lettere å glemme den virkelige verden der ute. I USA er snittet på over 7 timer på skjerm!
Vi kommer fra enkle stammesamfunn med få mennesker, og har aldri før i historien måtte forholde oss til så mange andre, vi har aldri hatt muligheten til å sammenligne oss med mennesker over byer eller landegrenser. Så dette er historisk sett en helt ny utfordring for oss. Så hjelp deg selv ved å være litt bevisst hva du ser på når du bruker skjerm, husk at det er skapt for å skape klikk, og at sannheten er som et isfjell, vi ser 10% på overflaten og ikke de 90% som er skjult. Jeg tror dette er noe de aller fleste har godt av å lære om og være bevisste i dagens teknologiske verden, og ikke minst den unge generasjonen som er et forskningsprosjekt i seg selv, og er den første som er født inn i den digitale alderen.
Jeg håper dette har fått deg til å reflektere litt rundt egen bruk av sosiale medier, og vil avslutningsvis dele noen enkle tips jeg selv har prøvd for å skape større avstand til den sminkede sannheten.
1) Vær bevisst hvor mye du bruker sosiale medier, prøv å reduser tiden du bruker dette. Ikke bruk ditt eget liv på å sitte og se på andres, lev ditt eget liv.
2)Vær oppmerksom på når du sammenligner deg selv med urealistiske forventninger og inntrykk, vær oppmerksom på når du bruker feil målestokk.
3) Vær litt snillere med deg selv, aksepter deg selv for den du er, for sannsynligheten er at du er akkurat like god som de aller fleste andre der ute.
Så håper jeg du henger med på de neste artiklene som ønsker å se på søvn og fysisk aktivitet, og hvordan dette påvirker vår evne til å håndtere stress og press.
Kilder:
Dagens medisin: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2022/03/01/kraftig-okning-i-bruken-av-antidepressiver-blant-personer-i-alderen-15-til-39-ar/
Folkehelseinstituttet: https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/
Forskning.no: https://forskning.no/informasjonsteknologi-barn-og-ungdom/hvor-mye-tid-foran-skjermen-taler-ungdom/369402