Disse begrepene er lett å blande litt på, og mange bruker de litt om hverandre i dagligtalen, men sannheten er at de er vidt forskjellige begrep.
Selvfølelse er kort sagt hva vi føler om oss selv, og om vi tror at andre ser en verdi i oss. Selvfølelsen blir formet gjennom barne- og ungdomsårene i relasjon med andre, som venner, familie, og miljø, samt at den påvirkes av vår genetikk. Selvfølelsen er relativt stabil uavhengig av konteksten du befinner deg i.
Det later til å være litt uenighet blant psykologer om man kan gjøre noe med selvfølelsen. Noen hevder at den er ganske statisk gjennom livet etter at den er «satt» når du begynner å bli voksen. Den andre siden av dette (og som jeg er enig i), er at selvfølelse kan jobbes med, at den er dynamisk og kan utvikles over tid. Dette krever arbeid og en bevissthet fra individet for å jobbe med denne følelsen. Mest sannsynlig vil opplevelsen av trygghet, gode relasjoner og positive erfaringer med venner, familie og kjæreste gjennom livet være med å bygge en bedre selvfølelse, at en føler verdi i seg selv, og føler at man er en verdi for andre. God selvfølelse kjennetegnes også ved at man kan anerkjenne egne svake sider, og har en viss form for selv-ironi og kan distansere seg når situasjonen krever det (man blir mindre nærtagende). Ved lav selvfølelse kan det ofte hjelpe å snakke om følelsene man bærer på om seg selv (om det er en terapeut, psykolog eller en nær venn) og lettere identifisere hva som evt. plager en, hva en føler og om det er virkelighets hold i dette. En kan også jobbe med positive affirmasjoner, og en positiv indre dialog for å jobbe med sin selvfølelse. Om en tenker negativt om seg selv, kan en spørre seg selv om hvorfor en føler dette, er det rettferdig og er det hold i det? Er det noe som faktisk bekrefter disse følelsene?
Selvtillit derimot er langt mer flyktig, og er situasjons-spesifikk. På engelsk kalles dette «self-efficacy» og forteller noe om individets mestringstro innenfor ulike områder. Du kan ha høy selvtillit på idrettsarenaen, men lavere selvtillit når det kommer til å synge foran et publikum, eller ha en høy selvtillit i sosiale relasjoner, men mindre selvtillit når du skal holde et foredrag på skolen/jobben. Selvtillit er også i større grad ferskvare, altså at den endres relativt raskt, både positivt og negativt basert på erfaringer du gjør. Selvtilliten formes av fire ulike instanser, i rekkefølge fra mest innflytelsesrik til mindre er 1) Tidligere mestring, 2) Vikarierende erfaring (når vi ser andre vi kan identifisere oss selv med klare noe), 3) Verbal overtalelse fra signifikante andre (venner, familie, trener etc). 4) Tolkning av somatiske tegn ("Det er bra for meg at jeg får høy puls, det betyr at jeg er klar", kontra "Ånei, nå får jeg svette hender og føler meg rastløs, dette fikser jeg ikke").
Vi kan dermed ha god selvtillit på for eksempel idrettsbanen samtidig som vi har lav selvfølelse fordi vi ikke tror de andre på laget setter pris på oss og vil "være venner" med oss etterpå. Ofte henger selvfølelse og selvtillit sammen, altså at høy selvtillit kan være med på å gi en høy selvfølelse og motsatt, men dette er det ikke en 100% korrelasjon mellom.
Så da har vi oppklart forskjellen på selvfølelse og selvtillit. Jeg er overbevist om at hvis vi er bevisste oss selv og våres følelser kan vi jobbe for å gjøre begge disse egenskapene så gode som mulig, og leve et så sunt, trygt og godt liv som vi kan!
Neste uke: Hva er intuisjon?
Kilder:
- Hasmen, Hasmen & Plate, Idrottspsykologi 2003
- Collins, Buttons, & Richards Performance Psychology 2009
- Roberts & Treasure, Advances in Motivation in Sport an Exercise 2012
- Store norske leksikon: https://snl.no/selvf%C3%B8lelse (17.10.2019)