Søk
  • Hallgeir Martinsen

Kjenner du deg selv godt?

Vi har alle en formening om hvem vi er, hva vi vil og hva som gir oss glede. Likevel, fra tid til annen tar vi valg vi selv synes er rare, frustrerende eller overraskende! Da kan det være lurt å vite noe mer om dine personlighetstrekk. Din personlighet er et resultat av alle erfaringer du har, miljøet du er vokst opp i og er en del av, venner, jobb m.m. Noe er genetisk betinget, men vi tror at mesteparten er styrt av miljø, dette sammen utgjør din «habitus» som Bordieu ville kalt det. (Nå er ikke personlighet noe urokkelig du ikke kan endre, men det kommer jeg tilbake til ved en senere anledning).

Det er flere personlighetsteorier som ønsker å forklare hvordan dine personlighetstrekk arter seg, og to velkjente er «Mayer Briggs 16 personalities», og «The Big five» (femfaktormodellen), hvorav «The big five» er av mange i dag den mest anerkjente. Denne personlighetsteorien hevder at vi har fem store personlighetstrekk:


1) Oppenness (åpenhet): Dette trekket sier noe om hvordan du angriper nye ideer, hvor nysgjerrig du er, hvor kreativ du er, og hvor stor pris du setter pris på variasjon og originalitet. Høy på åpenhet: Liker nye opplevelser, endring og eventyr Lav på åpenhet: Verdsetter tradisjoner, rutiner og vaner


2) Conscientiousness (planmessighet): Dette trekker forteller noe om hvordan du liker å angripe oppgaver/arbeid. Den beskriver også din evne til selv-disiplin, organisering, og pålitelighet. Høy: Elsker «to do» lister, å være organisert, og strukturerte planer. Liker å grave seg dypt ned i tingenes tilstand, og å gjennomføre ting «perfekt». Lav: Liker vanligvis store ideer og strategier. Kan synes at lister og timeplaner er overveldende og til dels unødvendige.


3) Extroversion (ekstrovert) PS: Ikke det samme som personlighetstypen ekstrovert – introvert, men forteller noe om graden av trekket ekstrovert du har): Denne dimensjonen forteller noe om hvordan du møter mennesker. Får du energi fra sosiale situasjoner, eller tapper de deg for energi? Den forteller også noe om hvor pratsom du er, og generell optimisme. Høy: Får energi fra å være med mennesker. Er ofte oppstemte og lystige, og oppsøker gjerne sosiale settinger og andre mennesker. Lav: Trenger mer alenetid og kan synes det er slitsomt å være med mange mennesker samtidig, spesielt over tid.


4) Agreeableness (omgjengelighet/medmenneskelighet): Denne dimensjonen beskriver hvordan du tilnærmer deg samarbeid og det å jobbe med andre. Den forteller også noe om hvor empatisk du er, grad av tillit, varme, sjenerøsitet, imøtekommenhet du har, og hvor rask du er med å tilgi andre. Den sier også noe om hvor mye oppmerksomhet du gir til andres sinnstilstand. Høy: Du er enkel å komme overens med, veldig empatisk og trives med å bry deg om andre. Lav: Du er mer analytisk, praktisk og skeptisk av deg, og du foretrekker å holde følelsene dine utenfor når du tar avgjørelser.


5) Neuroticism (nevrotisime): Dette personlighetstrekket sier noe om tendens din til å engste deg. Den forteller også noe om hvor emosjonell du er i møte med miljøet rundt deg, som psykisk ubehag og reaktivitet. Trekket predikerer også sårbarhet for psykiske lidelser. Høy: Lettere for å uroe og engste deg, og opplever oftere endringer i humøret. Lav: Typisk veldig rolig, stabil og har mindre store endringer i humøret.


Dette er veldig enkelt forklart, alle de fem dimensjonene har seks underkategorier/fasetter for å beskrive deg mer i detalj. Og ønsker du å lære mer om dette kan du ta en gratis test på 300 spørsmål på: www.ipip300.no

Verdien for mange vil være at ved å ha kunnskap om dette kan vi lettere forstå oss selv, følelsene vi har, og vi kan oftere ta valg som er bra for oss. Å vite at du er lav på den ekstroverte skalaen kan gjøre det lettere å si nei til det du ikke ønsker å være med på, og skjønne at det er helt normalt å føle seg «tappet» etter en sosial kveld. Du kan lettere forstå og akseptere de store følelsene du opplever, eller at du ikke er så glad i "team-work". Ved å kjenne seg selv bedre er det lettere å ta tak i og jobbe med diverse utfordringer du måtte ha.


Videre kan det gjøre det mye enklere for deg på privaten og i jobbsammenheng. Om du selv er høy på planmessighet men kollegaen din er lav, kan du lettere møte h*n på veien og ikke sende lange og detaljerte mails med mange beskrivelser da kollegaen din ikke orker å forholde seg til dette, men lage en kort og enkel mail med «bulletpoints». Og om du får mail fra kollegaen som er kort og konsis, ikke se på h*n som lat eller en unnasluntrer, men forstå at h*n ikke ser nødvendigheten av mange detaljer. Privat kan man lettere forstå partnerens store følelser, eller akseptere at den andre ikke har like store følelser som en selv, om dere er i ulike ender av skalen under «nevrotisisme», og en kan lettere "tune" seg inn på hverandre.


Jeg kunne nevnt mange flere eksempler, men jeg tror du forstår hvor jeg vil. Så jeg håper at dette kan ha sparket i gang nysgjerrigheten din til å bli bedre kjent med deg selv, og dermed forstå deg selv, familien, kjæresten, kollegaen, eller vennen bedre og dermed få et enda bedre og tettere bånd. Lykke til!




Kilder:


- https://snl.no/femfaktormodellen

- https://www.16personalities.com/

- Captivate The science of succeeding with people (2017) – Vanessa V. Edwards

51 visninger

 All rights reserved ©2020 by OptimaltMentalt.