Søk
  • Hallgeir Martinsen

Har du hørt om P.E.T.T.L.E.P ?

Forrige uke presenterte jeg to mentale verktøy som kan hjelpe deg på veien mot bedre selvtillit, og mestringsforventning. Dette er bare to av et uendelig antall verktøy som er tilgjengelig der ute, men alt til sin tid. Som nevro-vitenskapen skrider frem, vil det også kunne gagne de mentale verktøyene som allerede eksisterer og gi oss en bedre forståelse både av hvorfor og hvordan de fungerer.


PETTLEP er en modifisert forståelse av hvordan vi bør drive visualisering. En rekke studier og meta-analyser viser at visualisering både fungerer og er effektivt, men har ikke forklart HVORFOR! I 2001 endret dette seg da Holmes & Collins, tok i bruk nevrovitenskap i et forsøk på å avdekke hva som skjer i hjernen under visualisering. For å gjøre en lang historie kort, vi kan se at visualisering og fysisk bevegelse begge er underlagt de samme nevro-fysiologiske prosessene i hjernen. Ergo, hjernen din fyrer de samme nervebanene når du visualiserer at du for eksempel løfter en kopp, som når du faktisk løfter koppen! For å gjøre visualiseringen enda mer effektiv og oppnå en enda bedre «functional equivalence» (funksjonell ekvivalens/likhet) ble modellen PETTLEP utviklet.


P:hysical

Det ble kritisert at visualiseringen ofte startet med at en skulle oppnå en avslappet tilstand, og helst ligge eller sitte i en avslappende posisjon, til tross for at det er lite forskning som viser at dette er effektivt. Det trekkes frem at det å være avslappet kan ha sine fordeler for den kognitive effekten på visualiseringen, men at dette ikke tar hensyn til den somatiske tilstanden en utøver vil kunne oppleve under konkurranse. Hvis en antar at funksjonell ekvivalens er motoren bak en effektiv visualisering, vil det være rimelig å tro at det kan være positivt for visualiseringen å gjøre denne så lik som den motoriske gjennomføringen som mulig. Dette vil bety at utøveren bør være aktivt med i visualiseringen med alle sine sanser, for eksempel ved å holde i et relevant redskap, ha på samme type bekledning som i konkurranse, eller å fysisk bevege seg slik en ville gjort i en konkurransesituasjon.


E:nvironment

Det foreslås at for å få full tilgang til den motoriske fremstillingen av en teknikk bør utøveren visualisere i et miljø som er så likt som mulig det en faktisk konkurrerer i. For en friidrettsutøver vil dette si at en bør være på en friidrettsbane, en fotballspiller bør være på en fotballbane, eller en svømmer kan være i en svømmehall og kjenne lukten av klor. I situasjoner hvor en ikke har mulighet til å være fysisk tilstede på en arena, kan video og bilder bli brukt for å føre utøveren nærmere det riktige miljøet.


T:ask

Det ser ut til at det er ulike deler av hjernen som aktiveres avhengig av hvilke typer oppgaver en visualiserer på, og at det derfor vil være viktig at oppgavene en visualiserer er nært knyttet til de faktiske oppgavene en skal utføre i en konkurranse-situasjon (spesifisitet). Derfor bør visualiseringen være individuell slik at en får skreddersydd visualiseringen etter eget behov. Dette er nødvendig da en bør se for seg følelser, tanker, og handlinger spesifikt for sin idrett. Litteraturen anbefaler å benytte seg av det som kalles “response training”. Her skal utøveren fokusere på de responsene en opplever i en faktisk situasjon, ved å hente frem de fysiologiske og atferdsmessige responsene en opplever i konkurranse. Dette kan hjelpe utøveren til å oppnå en bedre kinestetisk følelse i gjennomføringen av visualiseringen, og dermed øke den funksjonelle likheten.


T:iming

Som nevnt, motorisk forberedelse og motorisk gjennomføring deler mange av de samme mekanismene i hjernen som visualisering fremkaller, og på grunnlag av dette vil det være rimelig å anta at visualiseringen derfor bør foregå i samme tempo som i virkeligheten, ikke i slow-mo som mange ofte brukte tidligere. Det ser ut til at gjennomføringen av en oppgave i visualiseringsprosessen ofte kan ta lenger tid enn den virkelige hendelsen hvis det er høye krav til ferdigheten det visualiseres. Det foreslås at utøvere kan ta i bruk utstyr/lydeffekter i visualiseringen for å hjelpe dem til å oppnå er mer korrekt visualiseringstid. Dette forklares blant annet med at man aktiverer den kinestetiske sansen. På grunn av et mer korrekt tidsbilde i visualiseringen øker også den funksjonelle ekvivalensen.


L:earning

Læringskomponenten henspeiler på at en må ta hensyn til utøverens utvikling. En utøver vil stadig utvikle teknikken/ferdighetene sin(e), og derav vil også det motoriske arbeidet tilknyttet utførelsen av gitte oppgaver forbedres. Derfor må innholdet i visualiseringen endres i takt med dette for å vedlikeholde optimal funksjonell ekvivalens. Ekstra viktig blir det å ta hensyn til dette ved teknisk trening og i perioder hvor utøveren lærer mye/raskt. Dette gjelder utøvere på alle nivå.



E:motion

Det vil være viktig å ta hensyn til en utøvers følelser og meninger knyttet til en hendelse for at utøveren skal binde opplevelsen sterkere til minnet. Det vil være viktig for utøveren å gjenkalle følelser man opplever under selve konkurransen, som å være spent, glad, gira o.l. Det bør også tas hensyn til at følelsene som skal fremkalles er positive, og at eventuelle negative følelser bør så langt det er mulig erstattes med positive. Til tross for at PETTLEP modellen tar sikte på å forbedre ferdigheter innen idrett, kan fokuset på å skape positive følelser i visualiseringsarbeidet også forbedre selvtillit og motivasjon positivt.



P:erspective

Den siste bokstaven står for perspektiv, og handler om en bør innta et indre eller ytre perspektiv i visualiseringen. Det kan virke som om et indre perspektiv er mest nyttig for en utøver å innta, da det er dette perspektivet en faktisk har når en konkurrerer. Samtidig er det gode grunner for å si at et indre perspektiv øker graden av funksjonell ekvivalens da dette fremmer den kinestetiske sansen, samt påvirker de fysiologiske reaksjonene i kroppen. Interessant er det at noen studier hevder at et ytre perspektiv i visualiseringen vil kunne være nyttig i idretter hvor posisjoner/form er viktig, som i turn, stuping eller rytmisk gymnastikk. Slik kan utøverne se posisjoner og bevegelser utenfra.


Da er alt servert for at du skal kunne utvikle deg i din idrett, uansett hva du driver med, og masse lykke til!



Neste uke: Er selvtillit og selvfølelse det samme?



Kilder:


-Dave Smith , Caroline Wright , Amy Allsopp & Hayley Westhead (2007) It's

All in the Mind: PETTLEP-Based Imagery and Sports Performance, Journal of Applied Sport

Psychology

-Paul S. Holmes & David J. Collins (2001) The PETTLEP Approach to Motor

Imagery: A Functional Equivalence Model for Sport Psychologists, Journal of Applied Sport

Psychology,

-Wright, C. J. & Smith, D. (2009). The effect of PETTLEP imagery on strength performance. International Journal og Sport and Exercise Psychology.


199 visninger

 All rights reserved ©2020 by OptimaltMentalt.