Søk
  • Hallgeir Martinsen

Multitasking – vår tids store løgn!

Oppdatert: 2. des. 2021

Så du trodde at du var god til multitasking, altså å løse flere oppgaver samtidig? Dette er et ord som stadig dukker opp i hverdagen, og vi tror at vi er så effektive og dyktige som kan gjøre flere oppgaver samtidig, for da sparer vi masse tid, eller gjør vi det?

Skal vi se på resultatene når mennesker i forsøk blir bedt om å gjøre flere oppgaver samtidig er det klare svaret at vi bruker lenger tid på hver oppgave, og leverer som regel et dårligere resultat. Men hvorfor er det sånn? Det er mange teorier som ønsker å forklare hvorfor vi har en begrenset evne til oppmerksomhet. Kort fortalt:


Filter metaforen – denne teorien mener at vi har en begrenset ressurs til å ta inn all informasjon, og bruker derfor analogien om at vi har en flaskehals som begrenser hvor mye informasjon som kan tas inn, og at det er et hypotetisk filter som begrenser hvor mye informasjon vi kan ta inn samtidig. Derfor har vi ikke mulighet til å ta inn over oss alle inntrykk som pågår samtidig.


Spotlight teorien – denne teorien hevder at vår oppmerksomhet er som en slags lysende stråle som i en spotlight som konsentrerer seg om et lite område av gangen, og ignorer alt som skjer rundt. De mener derfor at vi skifter fokus rundt omkring på det vi ønsker å få med oss, og at vi kan snu denne spotlighten mot ulike eksterne kilder, men også interne kilder. Derfor hevder de at vi aldri mister oppmerksomheten vår, men at vi heller «lyser opp» irrelevante stimuli.



Kapasitets-teorien – denne teorien hevder at vi har en begrenset kapasitet til å gjennomføre flere oppgaver samtidig, men at vi evner å ha større kapasitet når vi er årvåkne og på alerten enn når vi er slitne eller trøtte. Samtidig sier teorien at automatiserte oppgaver krever mindre kapasitet og derfor kan vi klare å gjennomføre enkle, godt innlærte oppgaver samtidig. Dette være seg å trykke inn clutchen med foten samtidig som du girer med hånden, eller å gå og snakke samtidig. Dette er det de i militæret kaller «simultankapasitet», og er grunnen til at de driller om og om igjen for å kunne utføre enkle oppgaver på samme tid. Men med en viss kapasitet tilgjengelig begrenser dette seg til oppgaver som ikke krever mye av oss samtidig.


Alle disse teoriene har mange gode tanker, men også med store begrensninger. Det vi lener oss mye på i dag, og som man gjentatte ganger har sett i studier i nevrovitenskapen er at vi har flere former for oppmerksomhet. Denne kan deles inn i indre og ytre oppmerksomhet, og begge disse igjen kan ha en smal og bred retning. En bred ytre kan være at du ser på en fotballkamp, en smal ytre kan være at du ser på en venn, en smal indre kan være at du kjenner etter pulsen din og en bred indre kan være at du planlegger en taktikk, skrive et essay eller er en klinisk person som skal sette en diagnose.


Det forskningen tydelig viser er at når du skal utføre flere oppgaver samtidig skifter hjernen din fort mellom disse ulike oppmerksomhetstypene, og ikke utfører alt i en sammenhengende aktivitet. Vi liker å tenke på oss selv som effektive, men resultatet er dessverre det motsatte. Ved å multitaske kan du også gå i fellen av å føle deg mer stresset, og ende opp med dårligere selvtillit siden du leverer dårligere resultater enn forventet. Noen studier har dog sett at i to grupper hvor de gjør samme oppgave, men får ulike beskjeder slik at en gruppe tror de gjør en oppgave mens den andre tror de multitasker kommer den gruppen som tror de multitasker ofte bedre ut. Forskerne er usikre på hvorfor det er slik, men en teori er at de tror at gruppen som multitasker konsentrerer seg mer og utfører oppgaven med større innsats. At motivasjonen blir større når man tror man multitasker og man engasjerer seg mer for oppgaven anses som vanskeligere. Dette gjelder dog i enkelte tilfeller, og forskere er enige om at å gjøre en oppgave av gangen er langt mer hensiktsmessig enn å gjøre alt på en gang. Som forskerne selv sier «Srna et al. are quick to clarify that their study in no way contradicts the voluminous evidence that trying to perform several tasks simultaneously is far less efficient than performing one task at a time. “. Så den klare tale er at multitasking er mer en ønsketenkning enn et faktisk fenomen, så hold deg til èn oppgave av gangen om du vil øke sannsynligheten for å lykkes med bedre resultater og jobbe raskere.



 

Kilder:

- https://www.psychologytoday.com/us/blog/creativity-without-borders/201405/the-myth-multitasking

- https://www.psychologytoday.com/us/blog/time-travelling-apollo/201811/multitasking-in-the-minds-eye

- Applied Sport Psychology, 2010. Jean M. Williams


Bilder:

- <a href="https://www.freepik.com/photos/business">Business photo created by gpointstudio - www.freepik.com</a>

- Wix.com

46 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle