Når vi nå nærmer oss 2021, har jeg gjort plass til en liten pause i treningsprinsippene for å skrive litt om det de døende angrer mest på før de går bort. På denne måten håper jeg at du kan lære noe av dette, og ta det med deg videre inn i 2021 og videre, lev livet mens du ennå er i live!
Bronnie Ware er mannen bak dette arbeidet. Han jobbet med palliativ behandling i mange år. Dette er en form for behandling hvor man får medisiner for å lette smerter, og ikke for å behandle eller kurere sykdom. Bronnie tilbrakte ofte de siste 3 til 12 ukene av pasientenes liv sammen med dem, og mennesker har en tendens til å vokse når de blir konfrontert med sin egen dødelighet. Pasientene gikk igjennom en berg og dal-bane av følelser. Fornektelse, sinne, anger, tristhet og etter hvert aksept for situasjonen, og de aller fleste endte i aksept.
Pasientene fikk spørsmål om det var noe de angret på, eller noe de ville gjort annerledes i livet. Det var noen temaer som gikk oftere igjen, og de fem vanligste var:
1) Jeg skulle ønske jeg hadde motet til å leve livet slik jeg selv ønsket det og var tro mot meg selv, ikke det livet andre forventet av meg.
Dette var den angeren som oftest gikk igjen. Når en ligger på dødsleiet, og man ser tilbake på livet, er det lettere å se på alle drømmene en hadde men som aldri ble noe av. Mange opplevde å ikke ha oppfylt halvparten av drømmene sine, og var nå i ferd med å dø vel vitende at dette var på grunn av valg de ikke tok, eller lot være å ta. Så prøv, virkelig prøv å oppfylle i det minste noen av drømmene du har, eller ideene du bærer på. De aller fleste tar helsen sin for gitt før den en dag plutselig er borte.. Helsen din gir deg en frihet til å ta disse valgene.
2) Jeg skulle ønske jeg ikke jobbet så mye.
Dette kom faktisk fra hver eneste mannlige pasiet Bonnie hadde. De gikk glipp av barnas ungdom og partnerens samvær. Alle mennene angret på at de hadde tilbrakt mesteparten av livet på arbeidets tredemølle. Kvinnene tok også opp dette temaet, men som regel kom det fra de i den eldre generasjon.
Ved å gjøre livet mer pragmatisk, og ta bevisste valg er det mulig å leve et liv med langt mindre penger enn det du ofte selv tror. Ved å få mer fritid og «plass» i ditt eget liv vil du oppleve å være lykkeligere, gladere og åpen for nye mulugheter.
3) Jeg skulle ønske jeg hadde motet til å uttrykke følelsene mine.
Mange oppgav at de fote holdt tilbake følelsene sine for å holde fred med andre. Som en konsekvens av dette opplevde de å leve et ok liv, og ble aldri den personen de var kapable til å bli. Mange opplevde også å utvikle sykdommer tilknyttet bitterheten og harmen de bar.
Vi kan selvfølgelig ikke styre andres følelser. Og andre kan reagere når du endrer atferd og begynner å være ærlig, men i virkeligheten vil du mest sannsynlig ta vennskapet til et nytt og sunnere nivå. Enten det, eller så slipper du løs de usunne vennskapene i livet ditt. Uansett, så er det vinn-vinn for deg.
4) Jeg skulle ønske jeg holdt kontakten med vennene mine.
Ofte kunne ikke pasienten virkelig innse alle fordelene det var ved å beholde gamle venner før de nærmet seg de siste ukene av sitt liv. Mange hadde blitt så opptatt av sitt eget liv at de lot gode vennskap unnslippe gjennom årene. Det var mange som hadde en stor anger når det kom til det at de ikke hadde gitt vennskapene den tiden og innsatsen som trengs. Alle savner vennene sine når de er døende.
Det er ikke uvanlig at vi i dagens opptatte samfunn lar vennskapene våres svinne hen. Men når du ligger for døden innser du at de fysiske tingene i verden ikke lenger har en mening. De fleste ville skape en trygghet for seg selv gjennom det økonomiske, men det er ikke pengene eller statusen som var viktig for dem når de lå på dødsleiet. De vil gjerne at ting skal være i orden for sine pårørende, men vanligvis er de for syke til å få ordnet alt som skal ordnes. Alt koker ned til kjærlighet og relasjoner til slutt.
5) Jeg skulle ønske jeg hadde latt meg selv være lykkeligere.
Dette opplevde Bronnie som overraskende vanlig å høre. Mange innså ikke før mot slutten av lykke egentlig er et valg. De hadde blitt værende i sine gamle vaner og mønstre. Komfortsonen fikk regjere både i det fysiske men også følelsesmessige livet deres. Frykten for endring gjorde at de løy ovenfor andre, men også seg selv om at de var fornøyde. Dypest inne lengtet de etter å kunne le på ordentlig igjen og ha «masse tulling» igjen i livet sitt.
Når du ligger på dødsleiet er hva andre tenker om deg langt unna tankene dine. Hvor vidunderlig er det ikke å kunne slippe alt og le igjen, lenge før du skal dø?
Livet er et valg, DITT valg! Velg bevisst, velg smart, velg ærlig. Velg glede.
Så vær så snill, ta med deg disse visdomsordene fra mennesker som virkelig vet hvordan det er å leve et liv man virkelig ikke ønsker. Det er for sent å angre når vi skal dø. La 2021, og hvert eneste år fremover bli et liv verdt å leve! Godt nyttår alle venner
Kilde:
- https://bronnieware.com/blog/regrets-of-the-dying/