I forrige artikkel så vi på det grunnleggende om stress, eustress og distress. Hvordan eustress kan være positivt for oss, og distress negativt. Ved å forstå dette kan vi lære en viktig ting ved stress. Hvordan vi ser på og tolker stresset og dets reaksjoner i kroppen kan hjelpe oss til å ikke bli like påvirket av stresset, og vi kan heller høste fordelene av det. Likevel, det er langt mer dyptinngripende grunner til at vi mennesker blir stresset. Hva er det? Kan vi gjøre noe med det? Og hvilken effekt har det på oss?
Stress kan oppstå av ulike grunner. Ofte føler en seg stresset når en får for mange krav å forholde seg til, når kravene er uklare eller ukjente, hvis det er nye krav du ikke har mestret før, eller om du opplever at kravene som stilles til deg er for høye i forhold til din opplevde kompetanse.
Videre kan vi spørre, hva er det som stresser oss mennesker mest? Er det bekymringer for økonomien? Helse? Press på jobb, eller frykt for døden kanskje? Kan det være bekymringer for barna? Fobier? Alt dette er store kilder til stress, men det er èn faktor som skiller seg ut, og som får kortisol, nor-adrenalin, og adrenalin til å virkelig skyte i taket: SET; «Social evaluation threat». Dette er en av de mest potente formene for stress hos mennesket. I sentrum av følelsen "skam" ligger denne tanken eller ideen om at andre skal dømme deg og «ditt selv», til å være underlegen eller ikke tilstrekkelig. Skam er en eldgammel følelse, og Charles Darwin mente at «nesten uten unntak relaterer denne følelsen til fordommer fra andre».
En ser at noe av det mest stressfulle du kan oppleve er at din sosiale status oppleves som underlegen, eller at andre «setter deg på plass», sosial trussel kaller vi det. Denne sosiale trusselen har stor effekt på immunforsvaret ditt. Studier har vist at mennesker som er følsomme ovenfor sosial avvisning over tid kan oppleve å få et svekket immunforsvar (spesielt i CD4 T-cellen). S. Cole ved Universitet i California fulgte en rekke HIV- smittede pasienter, og så at de som var mest følsomme ovenfor sosial avvisning (pga. legning), viste en tydeligere nedgang i immunforsvaret enn de som ikke brydde seg så mye om hva andre mente om dem, og døde i snitt 2 år tidligere av AIDS enn de andre. I studien var også fysisk, psykisk og sosiale forhold tatt hensyn til. Videre er følelsen av avvisning direkte knyttet til CD4 T-cellen. Tristhet, angst, generelt stress og depresjon er ikke det. Derfor vet vi at det er nettopp den sosiale evaluerings trusselen som er så skadelig for oss. Samtidig vet vi at kroniske høye nivåer av kortisol i blodet (distress), krymper celler i ulike deler av hjernen.
Ser vi på evolusjonen gir dette mening. Skam – (som er gjenskapelsen av andres negative fordommer ovenfor deg i ditt hode), gir deg lyst til å gjemme deg, forsvinne, eller se ned i bakken. Dette er tegn på at du underkaster deg motparten, og er utviklet for å holde gruppen samlet, og for å unngå unødvendig konflikter i gruppen. I tillegg viser det også andre at du ikke er ute etter en kamp om maten eller en annens make.
Dette betyr at vi mennesker prøver å navigere etter andres følelser og meninger om oss, hvordan skal vi ellers vite om vi er godtatt av gruppen? Dermed blir ofte et «jeg» til av summen av alle disse bildene du tror hva andre tenker og mener om deg. Tidligere var det et kollektivt «oss» i Guds bilde. På 1300-tallet kom reformasjonen som gjorde at vi brøt løs fra dette kollektivet oss, og vi har stadig blitt mer og mer individualister her i vesten, og et «jeg» er blitt stadig mer sårbart ovenfor andres meninger og fordommer. Selvtilliten vi bygger opp er skjør og ikke lenger beskyttet av et kollektiv eller en gruppe, det er bare «meg». Derfor er trusselen mot et «meg» så ekstremt stressende for oss mennesker.
Er det noe vi kan gjøre for å motvirke dette stresset? Eller er det så dypt begravet i oss biologisk og genetisk at vi ikke kan kjempe i mot? Dette skal vi se mer på i siste del av denne miniserien.
Kilde: The Winner Effect - How power effects your brain