Psykologisk trygghet – et populært ord de siste åra. Men hva er det egentlig?
De fleste av oss er opptatt av hvordan vi fremstår for andre, og vi er som regel bevisst over at vi blir evaluert av andre til en hver tid. Det er et iboende instinkt å ville passe inn i flokken, gjorde vi ikke det ble vi utstøtt av flokken noe som betydde en sikker død.
De aller færreste av oss ønsker å bli oppfattet som negativ, inkompetent eller til bry for andre. Derfor er vi kanskje ikke alltid oss selv når vi er på jobb, i klasserommet eller med idrettslaget. Men tenk om vi faktisk kunne det, være oss selv totalt uten å være redd for å «drite oss ut» eller bli utskjelt for å si noe vi mener? Og det kan vi, i grupper som opplever psykologisk trygghet. Psykologisk trygghet kan bli definert som «en felles opplevelse av at det er trygt å være seg selv, gjøre seg sårbar og si åpent hva en mener i en gruppe – enten det er noe man er i tvil om eller usikker på, noe man har gjort feil, noe man trenger hjelp til, eller det er noe man mener sterkt, er uenig eller kritisk til» (Effektive ledergrupper, s.56).
I en gruppe hvor det er en opplevd psykologisk trygghet kan man føle seg trygg på å ikke bli ydmyket, latterliggjort, oversett eller kritisert for å si hva man mener eller måtte lure på. Det er gjort utallige studier på ulike grupper, deres opplevelse av psykologisk trygghet og effektivitet. I en metaanalyse fra 2014 (Edmondson & Lei) blir over 20 år med forskning på temaet analysert, og en konkluderer i korte trekk med at psykologisk trygghet i en gruppe:
1) Er positivt relatert til hvor godt en organisasjon lykkes, både med det økonomiske, grad av måloppnåelse og organisasjonens evne til å lære av sine feil.
2) Spiller en rolle i hvor mye og sterkt den enkelte engasjerer seg i arbeidet sitt, og i hvilken grad man tør å åpent si hva en mener til sin leder.
3) Psykologisk trygghet sier noe om hvor godt en gruppe samarbeider, hvor godt medlemmene trives i gruppa og team prestasjoner.
4) Er svært viktig for større grupper som står ovenfor komplekse arbeidsoppgaver, hvor det kreves stor grad av samarbeid og koordinasjon innad i gruppen og hvor en er avhengige av hverandre for å lykkes.
5) Psykologisk trygghet oppstår ikke av seg selv, men utvikles sammen i gruppen mellom gruppens medlemmer, og det er særdeles viktig at lederen går foran med et godt eksempel.
6) At psykologisk trygghet i en gruppe ikke nødvendigvis betyr at organisasjonen har en høy grad av psykologis trygghet, da det innad i en organisasjon kan være flere grupper med ulik grad av psykologisk trygghet.
Google gjennomførte også sin egen forskning på feltet. Dette prosjektet ble kalt «Project Aristotle» og man ønsket å finne ut av hva som skilte de gode fra de dårligere teamene i Google. Over en periode på 4 år studerte de over 180 grupper, og det var fem faktorer som ble trukket frem som viktige, men den viktigste og som måtte ligge til grunn for alt det andre var psykologisk trygghet.
En rekke studier ser også at lederen er ekstremt viktig for å skape psykologisk trygghet i en gruppe. Det er viktig at man som leder går foran med et godt eksempel og tør å:
1) Kommuniser til gruppen på en overbevisende måte at det er viktig å være åpen og ærlig, og at du som leder ikke ser alle sider av alle saker. Forklar at det er bra for teamet, prestasjonen og resultatene at man tør å si ifra om det er noe man lurer på, ønsker å si eller vil vite mer om.
2) Vis at du ikke kan alt, du er også bare et menneske og kan ta feil som alle andre. Det er lov å si «Jeg vet ikke», Jeg trenger hjelp» eller «Jeg tok feil» som leder, og dette kan igjen ha stor positiv påvirkning på den psykologiske tryggheten i gruppen i positiv forstand.
3) Vær genuint nysgjerrig. Still spørsmål og vis at du som leder setter pris på innspill og kommentarer. Vis at du er åpen for å lære og lytte til medlemmene i gruppen. Ved å vise en slik holdning vil du også kunne smitte over denne type holdning på resten av gruppen. Slik kan en bli en lærende organisasjon.
Når jeg skriver om ledere her, trenger ikke det begrense seg til ledere i bedrifter. Dette gjelder også i idrettsverdenen eller i klasserommet. Alle mennesker har godt av å føle seg trygge i miljøet de oppholder seg i, vi er alle flokkdyr uansett hvor vi er. Vi kan alle bidra til psykologisk trygghet i grupper og med mennesker vi omgås. Vi kan være åpne for innspill, og ikke reagere negativt når andre rundt oss kommer med innspill hva angår oss, saken eller gruppen. Prøv å ha et åpent sinn og tenk at alle konstruktive tilbakemeldinger er med på å gjøre deg eller teamet bedre!
Kilde: Effektive ledergrupper, Bang & Midelfart 2020