I neste kapittel om treningsprinsipper er det i dag variasjon som står på agendaen. Det er ofte jeg hører at «jeg er så lei av å gå på trening og løfte de samme vektene», eller «jeg klarer bare ikke å løpe og løpe, det er så kjedelig». Og jeg skjønner dem godt, skulle jeg gått på trening og gjort det samme hver dag, dag ut og dag inn hadde jeg lett mistet motivasjonen.
Selv om jeg personlig er sprinter trener jeg på så langt mye mer enn bare å løpe, selv om dette er det viktigste for å bli bedre i sprint. Treningen endrer seg gjennom hele året, og for hver dag. I løpet av en uke i høst/vinter sesong er jeg igjennom bakkeløp, spenst, styrke, sprint, bevegelighet og intervaller, på bare en uke!
Variasjon i treningen er stimulerende både fysisk og psykisk, samtidig som det kan ha skadeforebyggende effekt. Vi har ikke kropper som har utviklet seg for å gjennomføre det samme bevegelsesmønsteret hele tiden, vi er utviklet til å bevege oss på mange ulike måter. Ensidig trening kan føre til at fremgang uteblir, du kan bli overtrent og som nevnt, at motivasjonen forsvinner. Ensidighet kan skape en opplevelse av ubehag og den idrettslige/fysiske gleden uteblir. Kroppen kan også i stor grad ha tilpasset seg «gamle» treningsøvelser, og dermed sørge for at du får en mindre treningseffekt siden det er mindre å hente fra øvelsene for kroppen. Denne variasjonen er like viktig uansett om du er toppidrettsutøver, eller mosjonist.
Du kan variere treningen på flere måter. Interesse, årstid, treningsforhold og klima kan være med å styre hvilken aktivitet du velger. På sommeren kan du løpe og veksle på å løpe lengre turer i lavere tempo, eller du kan kjøre naturlig intervall i en skogsløype og la terrenget bestemme, eller løpe intervaller med både kort og lang tid. Du kan spille fotball, tennis, sykle, svømme eller ro for eksempel. På vinterstid kan du bytte ut dette med langrenn, slalåm, skøyter, svømming inne,håndball, eller treningssenter for å nevne noe. Du kan også variere styrketreningen med vekter, kroppsvekt, medisinball eller apparater. Du kan trene alene, eller med andre. Du kan også velge å trene ulike ting gjennom en uke, som for eksempel at du trener kondisjon en dag, og styrke den neste.
Studier har vist at de som trener begge deler har en 40% lavere sannsynlighet for tidlig død uansett årsak i forhold til de som ikke trener i det hele tatt, men også er denne sannsynligheten høyere for de som trener begge formene for trening, enn om du kun trener styrke eller kun trener kondisjon. Ved å leke med ulike metoder får du trent med både lav, middels og høy intensitet.
Du kan også variere treningsmiljøet ditt, altså hvor du trener. Dette kan også øke motivasjonen for særlig yngre utøvere. De varierte forholdene kan også i seg selv skape en læringseffekt. Videre er det mange mosjonister som glemmer en ekstremt viktig del av treningen, nemlig å periodisere. Mange kjører på maks på hver trening, uke etter uke. Dette er ugunstig for kroppen. Alle som driver med toppidrett vet dette, og periodiserer derfor treningen sin, vi trenger lettere treningsuker også for at kroppen skal kunne hente seg inn og skape overskudd (det kommer mer om dette ved et senere prinsipp). Derfor kan du velge å trene tre uker med middels/hard intensitet for også legge inn en rolig uke fire, for eksempel.
Det er mange som blir lei treningen siden de ikke varierer den nok. Dette har jeg forståelse for, vi er vanedyr og vi har kanskje ikke den opplevde kompetansen til å endre på treningen, noe som gjør det vanskeligere. Spør derfor noen om tips eller råd, hør med en venn eller en du vet har greie på trening. Dette kan sørge for at du finner mer glede og motivasjon i treningen/den fysiske aktiviteten og du kan lettere skape bevegelsesglede for resten av livet. La treningen være lystbetont, ha det gøy og kos deg. Du trenger ikke trene som en toppidrettsutøver for å få noe ut av treningen, all aktivitet som blir gjort er uendelig mye mer verd enn den som aldri blir gjort.
Kilder:
- Idrettens treningslære, 2015. Gjerset, Nilsson, Helge, Enoksen m.fl
- https://www.bmj.com/content/370/bmj.m2031